Sjeleverk

De danser tett i ring
og deres verkende sjeler
gjør det lett for spådommene å ta seg frem.

De danser frem og tilbake i tiden
mens de bekjenner og fordøyer
uten å vite at de elsker hverandre.

De tvinges til å si det
det som ikke burde sies
men som gjør at sjelene deres verker.

Blikkene møtes og forsterker smerten
når de hører hverandres stemmer
snakke om når de har det som best.

De kjenner ingen sjenanse
selv om begge har avslørt sitt innerste
hardt og verkende.

Ingen av dem er klare.

Sprenge grenser

Jeg vil ut og sprenge grenser!
Løpe naken og uhindret mot en strålende solnedgang.
Løpe gjennom natten frem til solopgang - og helt til
kjærligheten overgår kynismens avgud og alt går tilbake i sitt gamle spor.

Jeg drikker meg beruset på natt og skrevne ord.
En del språk og to deler nakent mørke - blandet i gin.
Jeg rører sammen, topper den med is og serverer den straks til forførte og allerede berusede.

La oss så gå ut i mainatten og skrike ut vår nakenhet til våren.
Sammen skal vi sprenge de grenser som er selve livet.
Vi skal rive ned og bygge opp.
Vi skal leve i jubel og galskap til døden eller livet skiller oss.

Jeg så ingenting

Jeg skulle elsket deg i de krystallklare nettene,
kjærtegnet den kalde huden
og fått deg til å tine under mine magiske fingres berøring.
Jeg skulle sett øynene dine slik ingen andre har sett dem.

Jeg skulle latt deg få meg helt.
Kjent pusten mot den varme huden min.
Leppene dine der du helst ville.
Jeg skulle ha oppbevart tankene dine i mine.

Vi skulle elsket inderlig og rått.
Sammen hadde vi vært uknuselige
når tiden slo hull på alt som var omkring.
Alt som var og aldri har vært.

Jeg så hendene dine.
De var mine for en stund -
sammenflettet i uendeligheten mellom oss.
Jeg så hendene dine og jeg så ingenting.

Ingenting.

I morgen

En stille uro gnager i mitt indre.
Jeg vil ut, men kan ikke.
Jeg vil kjenne den frie luften omslutte meg.
Kjenne tiden ta meg med storm og
frihetens kraft gjennomstrømme meg
- for å gi meg mot.

Uroen skaper avstand mellom meg og
sinnets tanker -
jeg vil gå, men holdes fast
til uroen har gitt seg i vei,
og jeg får sjelelig fred.
Freden kommer i morgen.
- I morgen er en ny dag.

Der klokkeslagene punkterer sjelen

Vi skal vente i en evighet
i en verden uten tid.
Der det tikker ømhet som takker
for at det alltid var dømt
til aldri å bli -
mer enn avstandens vakre lengsel.