Jeg skriver brev som ikke burde skrives,
om årene som gikk, og ikke ble.
Burde den forbli uskrevet, tiden?
Pusten løper i fra meg.
Tårene renner og fingrene blør.
Du er vakrere enn jeg har fortalt deg.
Jeg gråter deg tårer
som sakte blir til usynlige sjøer,
og kler av meg sakte for deg.
Naken spiser jeg tiden,
og blir stående igjen slagen.
Av meg selv. Og av deg.
