En stille uro gnager i mitt indre.
Jeg vil ut, men kan ikke.
Jeg vil kjenne den frie luften omslutte meg.
Kjenne tiden ta meg med storm og
frihetens kraft gjennomstrømme meg
- for å gi meg mot.
Uroen skaper avstand mellom meg og
sinnets tanker -
jeg vil gå, men holdes fast
til uroen har gitt seg i vei,
og jeg får sjelelig fred.
Freden kommer i morgen.
- I morgen er en ny dag.
Ingen ting er som natur og luft når man trenger ro og sjelefred, men likevel kan det være så vanskelig å ta steget. Jeg har lest så mange av diktene dine om og om igjen. Fascinert over ordene dine og din evne til uttrykke deg. Takk for at du deler det!
SvarSlettTakk igjen. Dette er nytt uttrykk for meg og derfor kaller jeg bloggen for sandkassen. Det er spennende å leke med ord!
SvarSlettÅ leke med ord er fantastisk! =o)
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettNydelig dikt, og jeg kjenner meg igjen i det! Enkle ord men de sier så utrolig mye.
SvarSlett