Magi

Bekkens rislende lyder danser sin grasiøse tåspissdans
med hennes trommehinner.
Vinder leker med seg selv gjennom hennes hår.
Solens stråler blir filtrert gjennom den gamle eikas blader
og danner vakre mønstre på den hvite kjolen.

Naturen tar henne vennlig i sine armer.
Hun lukker øynene og overgir seg betingelsesløst.
Den fullkomne foreningen får neseborene til å sitre.
Vinden stanser et øyeblikk
og stryker et vennlig kyss over hennes lepper.

Månen glir frem mellom de mørke skyene.
Kaster sølvglimt ned på naboens regnvåte tak.
Hun står ubevegelig og lar natten svøpe sin myke kåpe
omkring hennes nakne skuldre.
En hånd kjærtegner hennes bryst. Hun smiler blidt.

Magien lever.