Jeg puster tungt og kaster meg ut fra høye klipper mens jeg blør andres blod og synger ville viser. Regnet faller som en gjennomsiktig kappe og kulden senker kroppen mens nesen oppdager dufter jeg har glemt.
Jakten er en flukt som fører meg gjennom kuppert terreng.
I anstrengelsens kav kaster jeg drømmende blikk oppover -
men i lengselen finner jeg bare kaos.
Forvirret og stum, sleper jeg meg ut på kodefylte veier for å finne mening. På broer av betong tar jeg de vakreste avgjørelser
- og i redselens rus balanserer jeg på grensen.
Først når solen spiller sin siste sang, finner jeg de bortkomne tonene som vekker musikken i meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar