Stillheten mellom tonene, tankene og tastene som presses ned, lar små ord bli stående igjen på skjermen.
Tankene mellom ordene som forteller at jeg er nær, forblir innenfor en stund til. Det er uvirkelig å oppleve at solen kan lyse og varme så sterkt uten å synes.
Det er nesten så jeg mister pusten. Dette ér virkelig og jeg vil ikke annet enn å legge armene mine varsomt om livet, tankene, ordene
- og deg.
Vakkert vennskap :-)
SvarSlettNydelig varmt!
SvarSlett