Motsetninger

I drømmene får jeg svar på spørsmålene jeg hadde da jeg sovnet. Når jeg våkner tidlig om morgenen, forsvinner allikevel min nattlige visshet i takt med morgentåken.

Drømmenes logikk tåler ikke møtet med det fysiske lyset når jeg slår opp øynene. I et kort øyeblikk kjennes innsikten befestet i sinnet, før våkenlogikkens rasjonalitet tar over.

Nattens indre hendelser kan i blant henge igjen som en stemning – en følelse som mister farge i takt med formiddagens opplevelser. Ved lunsjtider er det som om drømmenes verden gjelder en helt annen person – ett helt annet liv.

I våkenlivet har jeg andre spørsmål og derfor andre svar. Ved morgengry og i nattens mørke, møtes de to verdenene i et flyktig øyeblikk.

Natt og dag – et søskenpar. Hver morgen dreper dagens Kain, nattens Abel. Midt i paradiset som skal komme, smelter de sammen og blir til ett. Dagens og nattens mostetninger gjør oss hele.

Lyset og mørket. Mannlig og kvinnelig. Alfa og Omega - i balanse og i samhandling.